Datasets:

thusken

/

bt-user-needs-2024

like 0

2oppdatere

Stjålet firmabil i Åsane sporet til Solheimsviken. Klokken 19.10 ble BT tipset om flere politibiler på bensinstasjonen Circle K i Solheimsviken. Ifølge tipser var også en hundepatrulje involvert. – En bil er meldt stjålet og lokalisert, sa jourhavende Eli Andrea Skaar i Vest politidistrikt til BT klokken 19.20. Politiet på stedet bekreftet til BTs journalist at det gjelder en stjålet bil. Operasjonsleder Helge Blindheim i Vest politidistrikt sier at en firmabil ble meldt stjålet søndag formiddag fra Åsane. Bilen har sporing. – Så fikk vi telefon om at bilen var sporet til Circle K i Solheimsviken, sier Blindheim. Da rykket politiet ut. To menn på 16 og 17 år ble funnet i bilen. – Vil tro de har kjørt fra Åsane, sier operasjonsleder videre. Mennene blir anmeldt og barnevernsvakten er involvert. De er kjent for politiet fra før, sier Blindheim. I 20.50-tiden opplyser politiet følgende til BT: – Vi har ransaket bilen og det ble funnet litt narkotika i den, sier Blindheim. – Den ene er kjørt til barnevernsinstitusjon og den andre er hentet av familie. Bilen er returnert til eier. Politiet oppretter sak.

2oppdatere

Bergen kommune gjør seg klar til å ta imot 40 personer fra Gaza de neste dagene. Søndag kom de to første norske borgerne fra Gaza-stripen til Bergen. De neste dagene vil det komme flere, ifølge seksjonssjef Lars Ove Breivik ved Byrådsavdeling for barnevern, sosiale tjenester og mangfold. Om lag 16 barn Kommunen har fått signaler om at om lag 40 personer av dem som blir evakuert fra Gaza, har tilhørighet til Bergen. Om lag 16 av dem skal være barn. De to som kom søndag er voksne, og ble tatt imot av kommunens psykososiale kriseteam. – Vi regner med at flere vil komme til Bergen i mindre grupper de neste dagene. Kommunen har et apparat klart til å ta imot dem, sier Breivik. 212 evakuert Til sammen har 212 personer med tilknytning til Norge kommet seg ut av Gaza siden onsdag. Fremdeles er 60 norske borgere igjen i det krigsherjede området. 40 av dem som er kartlagt av norske myndigheter har oppgitt at de har tilknytning til Bergen. – Mange av disse har ikke hatt noen tilhørighet til Bergen på flere år, men de oppgir at det er Bergen de er sterkest knyttet til i Norge. Så kan det vise seg at ting har endret seg - for eksempel at slektninger har flyttet til andre norske byer. Det kan derfor komme både færre og flere enn 40, sier Breivik. Team på flyplassen Kommunen har et team klart på flyplassen til å ta imot dem som kommer luftveien. – Vi vil gjøre en kartlegging for å undersøke både praktiske og psykososiale behov. Det dreier seg om blant annet om bosted og helsehjelp. Så langt har vi ikke fått melding om at noen er alvorlig skadet, sier Breivik. For barna er det ekstra viktig å skape en normal tilværelse så snart som mulig, sier seksjonssjefen. Derfor har kommunen kontakt med skoler og barnehager om barna som er ventet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Gaute og Snorre gikk på autopilot. Jonis Josef ble et altfor langt pauseinnslag. Hvem: Gaute Berg Næss og Snorre Kind Monsson. kjent fra «Gauteshow» på NRK. Hva: Humorshow i Bergen Hvor: Ole Bull Scene Når: 3. mai Under forestillingen «Gaute og Snorres køddekveld i Bergen – med eksklusive gjester» begynner jeg å tenke med gru på alle de gangene jeg som lærer entret klasserommet, fullstendig uforberedt. Babla gikk og gikk. Noen vandret ut og inn av klasserommet. De skulle enten gå på do eller kjøpe noe i kantinen. Samtidig viste de aller fleste meg respekt og ble sittende. Noen lo til og med av mine mer eller mindre gode poenger. Også på Ole Bull Scene synes det meste å gå helt på autopilot. Her er det faste formularer og grep vi kjenner fra skjermen. Oppskriften følges. Her skal det brøles litt umotivert. Det skal sparkes keitete. Passelig upassende vitser skal fisle ut i ingenting. Kunstnerisk kan det virke som om formålet med denne forestillingen er å undersøke hvor dårlig noe kan være uten at folk reagerer. Men spør vi teatervitenskapen, går ikke folk alltid på teater for å oppleve stor kunst. De går for å oppleve noe sammen. Ha det kjekt. Svi av noen lapper i baren. Eller gå på do, selv om det er midt under forestilling. Og dét denne forestillingen gir er at folk får se sine favoritthumorister på ekte. Det gjelder også de eksklusive gjestene. Pussig nok fungerer de på en måte som pauseinnslag. Vi møter blant andre Bård Tufte Johansen, Nora Svenningsen og Jonis Josef. Og Josef greier ikke å avslutte i tide. Det eneste innslaget som løfter forestillingen litt teaterfaglig, er når Gaute og Snorre blir utfordret til å gjøre improteater. Da slår det meg at de klarer å prestere bedre straks de får litt voksen veiledning. Selv om dette showet ikke morer meg noe særlig, interesserer komikerparet Gaute Berg Næss og Snorre Kind Monssen meg som fenomen. Noen ganger har jeg tenkt at de er så populære fordi de representerer en slags motstand mot prestasjonspresset unge folk opplever. De fungerer litt slik pønken i sin tid var et uttrykk for at man ikke måtte være så himla god til å spille et instrument bare for å starte et band. Samtidig. Dét er nok en litt for velvillig innstilling fra min kant. Sorry. For meg står dette til stryk.

1forklare_og_gi_bakgrunn

I tiår fremover vil vi undres over hvordan dette kunne skje. I de siste tiårene har vestlige ledere tatt flere avgjørelser som man i ettertid har sett har vært uheldige, til dels katastrofale. Massakrene i Rwanda og i Srebenica ble gjennomført uten at noen grep inn, Irak ble invadert på grunnlag av løgnaktig etterretning, «Krigen mot terror» etterlot et ødelagt Afghanistan, og også Norge deltok i bombingen av Libya, et land etterlatt i total oppløsning, med dramatiske følger for hele regionen. Felles for alle disse feilgrepene er den totale mangelen på beklagelse og innrømmelse av skyld fra personer og stater som hadde ansvar for disse forferdelige hendelsene. Det kan vitne om at vestlige statsledere ikke er særlig gode på å lære av sin feil og vise ydmykhet i ettertid. Når vi nå hver dag får inn i våre julepyntede stuer grusomme bilder av bombing og massakrering av helt folk, av 1,5 millioner mennesker som presses sammen helt sør på Gazastripen, mens husene bombes, og over 7000 uskyldige barn er drept, da reagerer folk flest med fortvilelse og raseri. Allikevel er de fleste av Vestens ledere tilbakeholdende og avventende. Årsaken til denne handlingslammelsen bunner, etter min mening, i to faktorer: redselen for å bli stemplet som antijødisk og i innenrikspolitiske forhold i USA. Nylig beskrev en innskriver her i BT seg som «Israel-venn, og stolt av det». Det synes jeg er helt greit. Undertegnede vil, som nesten alle som kjenner jødenes historie, betegne seg som «jødevenn», og jeg har stor forståelse for at staten Israel ble opprettet. Men jeg er også venn av det palestinske folket, og har alltid undret meg over at man kunne fordrive 700.000 arabere for å opprette denne staten. Men slik var det vel vanlig for kolonimakter å opptre på den tiden, en tok lite hensyn til lokale innbyggere i koloniserte land. Nå, 70 år senere, burde verden være en annen, og et arabisk liv burde være like mye verdt som et israelsk. Allikevel har de vestlige demokratier i over 20 år tillatt at Israel har behandlet palestinerne som annenrangs mennesker, brutt folkeretten kontinuerlig, ydmyket palestinerne og tillatt 700.000 jøder fra andre land å bosette seg på okkupert palestinsk jord, og dermed ødelagt mulighetene for å danne en palestinsk stat. Slik fremferd skaper hat, og det er ufattelig at israelske regjeringer, med Vesten i ryggen, har fått ture frem, gitt jødenes egen historie med undertrykking. Israel er et demokrati, og således har folket der et større ansvar for at ekstreme høyrekrefter sitter med makten, enn folket i diktaturer har. Denne siste regjeringen har et stort ansvar for Hamas blodige angrep. USA har nærmere 100 millioner evangelisk kristne, og for disse er Israel hellig. Jerusalem må bebos av Israelfolket, det er en forutsetning for Jesu tilbakekomst. Bruken av uttrykk som «Guds utvalgte folk», både i Israel og i USA, skal liksom rettferdiggjøre alt Israel gjør. Verden ville bli et bedre sted hvis Bibelen, Toraen og Koranen ikke ble misbrukt til å fremme ekstreme holdninger. Dessverre har disse ytterliggående kristne i USA, som stort sett støtter Donald Trump, også greid å kneble moderate amerikanere, og gjort det mulig at Israel bomber Gaza, med nye amerikanske våpen, og har drept over 19.500 mennesker til nå. Den vestlige verden følger stort sett USA, og ingen vet hva det palestinske folket skal gjøre når de til slutt kan vende tilbake til sine nedbombede hus, og Vestbredden snart er nedbygd av bosettere. Det vi vet, er at massakren vil bli nok en skamplett på vestlige demokratier, som i tiår fremover vil undres på hvordan dette kunne skje.

2oppdatere

Dronningen åpner utstilling med egne verk i Bergen til helgen. Monotypier av Lysekloster, Fana kirke og Gamlehaugen er blant tingene H.M. Dronning Sonja stiller ut på Galleri Langegården i Straumeveien. Utstillingen «Vandringer» åpner 6. april og står til 28. april. – Hvordan kom dette i stand? – Det begynte med en samtale under Karen Klims utstilling på Langegården i mai 2023, der jeg spurte om det kunne la seg gjøre, og dronningen sa ja, sier gallerist og kurator Bjørn Inge Follevåg på Galleri Langegården. I januar ble det kjent at ingen fra kongefamilien kommer til festspillåpningen i neste måned. – Slottet har meddelt at kongeparet dessverre ikke har anledning til å overvære åpningen av Festspillene i Bergen i år, sa festspilldirektør Lars Petter Hagen til BA tidligere i år. Dronningen kommer imidlertid til Bergen og Galleri Langegården førstkommende lørdag på en lukket visning klokken 14.00. Det bekrefter Follevåg. Den er ikke åpen for publikum. To timer etter, klokken 16.00 samme dag, åpner utstillingen for publikum. Dronning Sonja hadde en separatutstilling på Permanenten i Bergen i 2017. Den utstillingen het «Underveis» og åpnet under Festspillene. I forkant av utstillingen var det ikke alle som var like imponerte over at Kode hadde valgt dronningen som utstiller på det gjenåpnede museet. – Hvorfor skal dronningen holde denne utstillingen, og ikke kunstnere fra Bergen og Vestlandet? Når et praktbygg som Kode 1 åpner igjen, må man jo velge en av våre fremste kunstnere. Dronningen er ikke blant dem, sa Heidi Jaeger, daglig leder på Kunstgarasjen, til BT den gangen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det skulle være en demokratisk nyvinning. Slik ble det ikke. Har byrådsmodellen ført styringen av Bergen på et demokratisk villspor? Olav Garviks viktige innlegg i BT 5. august berettiger spørsmålet og innbyr til flere refleksjoner. De står for egen regning og representerer ikke Bergen Venstres mening. Byrådsordningen skulle være en demokratisk nyvinning. Byrådet, sammensatt av politikere, overtok rådmannens (nå kommunaldirektør) forslagsrett til bystyret. Dette skulle forhindre at det i praksis var byråkratiet som styrte byen. Byrådet skulle også erstatte det folkevalgte formannskapet. Formannskapet besto av de fremste politikerne fra de fleste partiene i bystyret. Tilhengerne av nyordningen kritiserte organet for å være for konsensuspreget og at det politiske ansvaret derved ble pulverisert. Men i motsetning til sine edle mål, har byrådsmodellen skapt et demokratisk vrengebilde. Ethvert medlem av formannskapet måtte være innvalgt i bystyret. Alle hadde en folkevalgt forankring. Det stilles derimot ingen krav til noe tillitsvotum fra velgere for å sitte i byrådet. Det holder å bli utpekt av byrådsleder. Jeg har møtt mange dyktige byråder, men også mange som nok hadde på seg altfor store sko. Det er systemet som her svikter. Byrådsmodellen innebærer en mye større risiko for ukyndig politisk ledelse enn formannskapsmodellen gjorde. Byrådsmodellen hemmer også en reell og åpen politisk debatt. Da alt politisk ansvar nå ligger hos byrådet, er byrådet alltid avhengig av forutsigbar støtte fra sine bystyregrupper. Disse bystyrerepresentantene blir i praksis politisk stemmekveg og et politisk b-lag. Derved sviktes bystyrets oppgave som demokratisk arena med opplysende debatt til beste for allmennheten. Da var det noe annet med debattene i formannskapet. Der var uenighet, flertall og mindretall, men også en reell vilje til å opplyse saken gjennom diskusjon, og å skape kompromisser. Dette ble videreført i bystyret. Det var demokratisk arbeid i byens tjeneste. Byrådsmodellen har fratatt byen en faglig synlig og bevisst administrativ ledelse. Bergen har hatt mange sterke rådmenn, men det blir feil å tale om et «rådmannsvelde». De fleste ordførere i Bergen, før byrådets tid, var tydelige og profilerte. Det var politikerne som bestemte til slutt. Men, det var en reell og kompetent arbeidsdeling mellom administrativ og politisk ledelse. Det rådet en konstruktiv spenningstilstand mellom fag og politikk. Dette borget for god styring. Uten selvstendige og faglige synspunkter fra administrasjonen blir de folkevalgtes beslutningsgrunnlag for spinkelt. Fagfolkene har krav på respekt for sin faglige integritet, og så har de folkevalgte det siste ordet. Byrådsmodellen etterlater frykt for at systemet snarere fremmer politiske bestillingsverk, enn uavhengige faglige synspunkter. Det er en god regel å snu når værforholdene tilsier det. Politisk styring og politisk klima i Bergen er nå best tjent med å skrote byrådsmodellen.

2oppdatere

Utrykningspolitiet (UP) er tilbake på jobb etter streik. Torsdag ble det storfangst. 27. mai gikk ansatte i UP på Vestlandet ut i streik. Den pågikk i litt over en uke. Det viste seg også i statistikken til UP-sjefen. – Vi stanset naturligvis ikke noen i denne perioden, sier Terje Oksnes. På åtte dager tester UP-mannskapene i politidistriktet i gjennomsnitt 1700 førere for rus. De oppretter sak mot ti. Videre tar de 340 personer som kjører for fort. Elleve førerkort beslaglegges. – Det er ingen tvil om at mange har sluppet unna. Formålet med vårt arbeid er å få farten ned. Derfor er vi til stede langs veiene, sier han. To skal ha kjørt i 150 km/t Torsdag gjennomførtte UP fartskontroll på riksvei 52 over Hemsedalsfjellet. Der ble det reagert mot 31 førere. Høyeste fart var 150 kilometer i timen i 80-sonen. Det var en mann i 30-årene som ble tatt. Han kjørte en personbil, ifølge Stein Rune Halleraker, operasjonsleder i Vest politidistrikt. Senere på kvelden, klokken 20.30, ble en ny bil målt til 150 km/t. Det skjedde på Myrkdalsvegen, også denne gangen i 80-sonen. Her var det en mann i 70-årene bak rattet. Begge mennene mistet førerkortet og blir anmeldt. Det var ikke mistanke om ruskjøring i noen av sakene, ifølge Halleraker. – Kan få alvorlige følger Med en fart på 150 km/t kjører man 41,66 meter i sekundet. Det vil det ta to og et halvt sekund å kjøre på langs fra det ene målet til det andre på Brann Stadion. Banen er 107 meter lang. – Det er respektløst, egoistisk og risikofullt overfor øvrige trafikanter. De er ikke vant til å forholde seg til slike hastigheter. Samspillet i trafikken kan bli satt skikkelig på prøve, sier Terje Oksnes. – En liten feilmanøver eller litt uoppmerksomhet kan få alvorlige følger, fortsetter UP-sjefen på Vestlandet. Operasjonsleder Halleraker forteller at kontrollen på Hemsedalsfjellet ble holdt ved Eldrevatnet. Ytterligere to førere ble målt til 118 kilometer i timen. Også her ble førerkort beslaglagt og sak opprettet, ifølge Halleraker. En fjerde person mistet førerkortet på grunn av for høy fart og for mange prikker registrert. Kontrollen pågikk fra klokken 10.20 til klokken 15.00. Torsdag klokken 20.08 stanset UP en bil på Hardangervegen på Nesttun i Bergen. Her satt en ruset fører bak rattet, ifølge Vest politidistrikt. Førerkortet ble beslaglagt. Her står UP i sommer I tiden fremover arbeider Terje Oksnes og kollegene med den årlige sommeraksjonen. Der prioriterer man riksveier, europaveier og noen utvalgte fylkesveier, ifølge Oksnes. Dermed blir det ytterligere kontroller. – I sommer prioriterer vi veier med forhøyet ulykkestetthet, sier UP-sjefen. Disse veiene prioriteres i Vest politidistrikt frem til 31. august: Disse veiene prioriteres i Sørvest politidistrikt:

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hva om fremtidens mat ikke krever flere fjøs, merder eller åkre, men allerede finnes i det vi kaller avfall i dag? Helt ærlig, hvor mange av oss er egentlig gode nok til å utnytte hele fisken hjemme på kjøkkenbenken, med både hode og skinn? I Norge kaster vi rundt 450.000 tonn mat hvert år, og omtrent halvparten av dette er det oss forbrukere som står for. Bioteknologi kan bidra til å hindre matsvinn, men da må politikere, næring og forbrukere se på avfall som noe verdifullt. Når matavfallet oppstår hjemme på kjøkkenbenken, er det ikke så lett å få til gjenbruk. Men dersom avfallet oppstår på fabrikken, eller i dagligvarebutikken, er det mulig å sørge for at viktige næringsstoffer holdes i næringskjeden. Her er bioteknologi et viktig verktøy. Når fisk blir filetert, fjerner man rundt halve fisken. Avskjær, hode, rygg og slo er proppfulle av gode proteiner, mineraler og fettsyrer som kan brukes til mat for oss og til dyrefôr. For å få mest mulig næring ut av restene, bruker vi enzymer. Enzymer hjelper oss med å bryte ned for eksempel sammensatte proteiner eller andre stoffer til mindre, håndterbare enheter. Enzymer er helt avgjørende for at vi skal kunne fordøye maten vi spiser. Og for å få vekk de vanskeligste flekkene på klesvasken. Ved å bruke enzymer kan vi bryte ned fiskeprotein til mer vannløselige proteinbiter, kalt peptider, som igjen kan tørkes til et proteinpulver. Dette fiskeproteinpulveret kan brukes som helsekost, men også som proteinberikning i en rekke produkter. Allerede i dag finner du denne bioteknologimaten i enkelte produkter, som Toro-supper og babymat. Statens kostholdsråd sier at vi bør spise mer fisk og mer plantebasert kost. Dette er to utfordringer som kan løses med ett produkt. Ved bruk av en spesiell prosess kan man bygge kjøttliknende strukturer basert på planteproteiner. Bland inn fiskeproteinpulver, så har du fått ekstra næringsrike plantebaserte produkter, til den moderne flexitarianer. Ved hjelp av supersmakere kan vi få til et produkt som både smaker godt for ganen og samvittigheten. Det er spådd at verdens befolkning skal øke med nesten to milliarder mennesker innen 2050. Skal vi klare å lage mer næringsrik kost uten å øke antall husdyr som ales opp, hvor mye fisk vi fanger og hvor mange jorder vi dyrker, så må vi alle ta i et tak. Politikerne må gjøre det mer attraktivt å utnytte restråstoff. For eksempel kastes over 100.000 tonn med fiskerester etter filetering av hvitfisk over bord fra norske båter. Næringsaktører må bli med på å utvikle og ta i bruk nye metoder og produkter, og bli bedre på å sikre gjenbruk av alt matavfall i sine næringskjeder. Matforskningsinstituttet Nofima samarbeider blant annet med renovasjonsselskapet Bir for å bruke frukt- og grønt-avfall fra matbutikker som næringskilde for mikroalger, som igjen kan brukes til blant annet fiskefôr. Og vi forbrukere må også gjøre vår del. Vi må sette oss inn i hvordan maten vår produseres, og huske på at bruk av teknologi i matproduksjon faktisk kan hjelpe oss med å utnytte naturens ressurser bedre. Uten teknologi vil vi ikke kunne omdanne boss til mat i dagens matsystem, og store mengder næringsrikt råstoff vil aldri bli spist.

2oppdatere

Politiadvokat Linn Mari Søfteland mener ranet av den unge gutten var planlagt. Mandag fortalte en ung gutt i Hordaland tingrett hva som skjedde med ham en marskveld i fjor. Planen var at den da 15 år gamle gutten skulle møte to andre gutter denne kvelden. I forkant hadde han kontakt med en av disse guttene på Snapchat. «Ka skjer mann. Dere er flere», skrev 15-åringen. «Nei, de stakk jeg er bare her med NN» (den andre gutten, red.anm.), svarte gutten. – Ranet er planlagt Dette ble skrevet minuttet før han skulle treffe de to guttene. Like etterpå skal flere maskerte ungdommer ha kommet mot ham. – De dro meg over plassen, dyttet og sparket meg ned trappen og sto i ring rundt meg, sa han. De maskerte ungdommene skal ha slått ham flere ganger, tatt jakken, genseren og T-skjorten hans. Deretter skal de ha løpt fra stedet. – Jeg tror det som skjedde med meg, var et oppsett, sa den fornærmede gutten i retten. – At ranet var satt opp? spurte dommeren. – Ja, fordi de maste sånn på meg for å få meg ut, svarte gutten. Det var aktor og politiadvokat Linn Mari Søfteland enig i. Hun mener det er én hovedmann, og at de tre andre tenåringene har medvirket til ranet. – Ranet er planlagt. Men motivet er uklart, og kan skyldes gjeld eller en misforståelse, sa Søfteland i sin sluttprosedyre. Politiadvokaten mente også at alle de tiltalte tenåringene hadde finlandshetter eller liknende hodeplagg under ranet. – Det ble diskutert på forhånd at noen skulle tas. Og alle var klar over dette. Man kan ikke stå på sidelinjen med finlandshette og ikke skjønne at de er med på et ran, sa hun. Fengsel og bot Ingen av de fire tiltalte tenåringene erkjenner straffskyld. Noen av dem har forklart at de var på stedet, men at de ikke deltok i ranet. Kort tid etter ranet, stanset politiet en bil, der flere av de tiltalte tenåringene befant seg. Politiet fant også finlandshetter i bilen. – Det var kaldt på den tiden, og jeg brukte den for å holde varmen. Jeg brukte den daglig, svarte en av de tiltalte tenåringene i retten. Politiadvokaten festet ikke lit til denne forklaringen, og la ned påstand om fengsel i syv måneder for vedkommende. Han var over 18 år på tidspunktet for ranet. Det var også en av de andre tenåringene. Aktor la ned påstand om fengsel i ni måneder for ham. De to andre tenåringene er under 18 år. Aktor la ned påstand om ungdomsstraff for den ene, og betinget fengsel på ni måneder og en bot på 12.500 kroner for den andre. – Større og flere – De var større og flere enn ham. Det var mørkt og de hadde finlandshetter. Han hadde ingen mulighet til å komme seg unna, sa den unge guttens bistandsadvokat, Kjetil Johannes Ottesen. Han sa videre at gutten fremdeles er sterkt preget av hendelsen. Ottesen la ned påstand om oppreisningserstatning og erstatning for tap av klær som ble tatt. Forsvarerne til de tiltalte tenåringene, Ingvill Justad Gjerstad, Tiril Olin Vestre Røkke, Sofie Blichfeldt Grøndahl og Jørgen Riple, mente alle at deres klienter skulle frifinnes for ran og medvirkning til ran. – Min klient har forklart at han ikke var på stedet under ranet, og det kan ikke bevises utover enhver rimelig tvil at han var der, sa Riple. Dom i saken kommer i slutten av måneden.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Rinkeby (BT): – Denne plassen handlar om meir enn vald og skyting, seier Mohammed Hagi Farah. – Kva er «jag» på norsk? spør Ilayda. Ho sit på ein knirkande, kommunal stol på Rinkeby bibliotek i Stockholm. Ho har akkurat sete med vinnaren av Nobelprisen i litteratur, Jon Fosse, under ei framsyning på biblioteket i forstaden nordvest i Stockholm. – «Jag» er «jeg» eller «eg», svarer BT. – Fosse seier «eg», sant? – Ja. – Men kva er «ägg» på norsk då? – «Egg» er berre «egg». I snøen utanfor Rinkeby bibliotek blir Jon Fosse møtt av Ilayda og Amanda. Han bryt forbodet mot intervju og svarer BT på eit par spørsmål. Han er lukkeleg for at forelesingen torsdag gjekk såpass bra – trass nervane. – Eg var veldig nervøs, men eg var roleg og fatta då eg først skulle på scenen. Eg klarte det – gudane veit korleis, seier Jon Fosse. – Du avslutta med å takke Gud. Kor viktig var det? – Forkynning og litteratur går jo ikkje i hop, som eg sa i går – det kan bli propaganda. Men det var viktig for meg å takke Gud, seier Fosse. Det er masse journalistar på plass i Rinkeby, mange av dei er norske. Som oftast når det er så mange norske journalistar her, er det fordi ein politikar skal fortelje at vi kan takka Gud for at vi ikkje har det som i Rinkeby – enno. Det har vore mange drap i Rinkeby og i Järvaområdet, som denne delen av Stockholm kallast. Mange av drapa har vore eit resultat av krigen mellom gjengane Shottaz og Dödspatrullen, men det skal vere meir roleg i området no. Mange av barna som veks opp her har nok likevel sett og høyrt meir enn dei fleste andre barn i Skandinavia. «Stockholm är skjutvold och granaternas hemstad», syng rapparen Yasin, som kjem frå Rinkeby, på sin nye plate. Når tre gutar les eit dikt for Jon Fosse om staden Tensta, som er eit stopp lengre ut på den blå T-banelinja, seier dei mellom anna: «Ein kveld høyrte eg skot Ein kveld kunne eg ikkje sova Ein kveld ville eg ikkje sova» Mohammed Hagi Farah er ein kjend skikkelse i Rinkeby-samfunnet. Han er på biblioteket fordi eit av barna hans opptrer. – Alt som vert skrive og sagt om Rinkeby handlar om vald og skyting. Politikarar som skal fortelje alle kor ille me har det her. Men det er mykje bra her også, seier han. Barna frå Rinkeby og Tensta har lese mellom anna Jon Fosses «Prosa frå ein oppvekst» og barneboka «Kant». I framsyninga snakkar dei også om «Trilogien». Ein som er veldig entusiastisk, både på scenen og etterpå, er Abidnasir. – Jon Fosse er utruleg bra, altså. Han verkar veldig «cool». Det var gøy å snakke direkte til han frå scenen. Eg trur han likte det, seier han. Abdinasir er så entusiastisk at eg lurar på om han veit at ein lærar står rett bak og høyrer kva han seier. Jon Fosse sjølv verka bevega av det barna hadde stelt i stand for han, ikkje minst at dei hadde skrive dikt på nynorsk. – Dette var ei sterk og rørande oppleving. Når ein er vant til å høyre så ulike språk, blir det kanskje lettare å skjønne nye språk, sa Jon Fosse etter framsyninga. Utanfor Rinkeby bibliotek ser me at det står «Welcome To Heaven» på eit lysande reklameskilt. Rett bak er den nesten berømte inngangen til Rinkeby Torg. Der politikarar gjerne står og seier at me vil ikkje ha det sånn som dei har det her. Kanskje det passar bra å avslutte med diktet barna som bur her har skrive om Rinkeby – på nynorsk: «I vårt sentrum finst det eit torg med ei fontene og mange butikkar. Her finst Lidl, Matcenter, MM Skor og eit apotek. I Rinkeby er det fint. Her finst tre og blomar, leikeplassar og eit vaskeri. Her er det bibliotek, ein moske og fleire skular. Det finst kriminalitet, det må ein erkjenna. Det gjer oss redde, uroa og triste, vi blir sinte og rasande! Men oftast er vi livlege og nyfikne. Rinkeby er eit godt samfunn, vi er oftast glade, særleg når det er festival!»

1forklare_og_gi_bakgrunn

«Skal ha sin del av æren for at det ikke ble blå sjansefest». Spillerne må ha vært på banen i minimum 30 minutter av ordinær tid for å bli vurdert.

2oppdatere

No innfører kretsen direkte soning for dommarprotestar. – Ikkje alle er like begeistra. Vi er konservative vi fotballfolk, seier kretsleiar Arve Helle i Sogn og Fjordane fotballkrets. Likevel takka dei ja då tilbodet om pilotprosjektet kom på bordet – etter litt fram og tilbake, erkjenner han. Frå og med sesongstart skal dei teste ut direkte soning i ti minutt for protestar mot dommaren, som Firdaposten skreiv om først. Direkte soning tyder at spelaren må rett på benken i ti minutt under kampen, i staden for å få gult kort. Mål: Større konsekvensar enn gult kort og å få fleire til å bli dommarar. BT har den siste tida skrive fleire saker om hets og trugslar i fotballen, mellom anna mot dommarar. – Vi har fått klare tilbakemeldingar på at språkbruken mot dommarar er eit problem. Då må vi erkjenne at vi må gjere noko og vere villige til å prøve utradisjonelle grep, seier Helle. Han innrømmer at han er spent, men har tru på at grepet kjem til å ha effekt. At fotballandet England har god erfaring med ordninga var inga ulempe. Der målte dei ein nedgang på nesten 40 prosent i talet på åtvaringar. Over 70 prosent av spelarar og trenarar, og over 80 prosent av dommarane, ville halde fram med ordninga. Helle meiner det er bra at den type kommentarar kan få strengare sanksjonar enn eit gult kort. Han legg til at det ikkje skal fjerne spontaniteten i fotballen, det skal vere ein ekstra konsekvens. – Eg håpar folk nøyer seg med spontane reaksjonar og at kjeftbruken går ned. Det var berre Sogn og Fjordane som takka ja til å teste ut ordninga. – Eg veit at eit par kretsar har takka nei, seier Helle. Han peiker på at fotballen historisk sett har vore skeptiske til endringar i regelverket, men at både tilbakespelsregelelen og strengare innbytarreglar har vore vellukka tidlegare. I NFF sentralt er dei glade for at ein krets takka ja til å prøve direkte soning. – Me har ein jobb å gjere for å redusera unødig press på dommarrolla, og på den måten auke rekrutteringa og minimera fråfallet blant dommarar, har fagansvarleg for dommarutvikling i NFF, Trond Ivar Døvle uttalt til Sogn og Fjordane fotballkrets. Utover kritikk i kommentarfelta, har ikkje Helle fått mange negative tilbakemeldingar. Nokon poengterte at informasjonen kom vel tett på seriestarten. – Det skjønar eg. Men eg trur det kjem til å gå seg til og har tiltru til at folk oppfører seg. Blir det kaos, kan vi avbryte det kva tid som helst. I fyrste omgang testar dei ordninga ut 2024-sesongen. Helle seier dei kjem til å evaluere ordninga fortløpande. – Aller helst hadde eg sett at vi fekk bukt med problemet utan å ta i bruk dette grepet. Men vert det vellukka trur eg fort det kan bli innført. Slik fungerer prøveordninga Dette gir 10 minutts umiddelbar soning: Piloten skal testast ut i 3. divisjon for kvinner og 4. divisjon for menn og ned til jenter og gutar 13 år. 10 minutt direkte soning skal nyttast. For kampar med 80 minutt eller mindre vil spelarar sona i 5 minutt, ikkje 10. Kjelde: NFF Sogn og Fjordane

2oppdatere

350 meter over havet skal du kunne varme deg, lade mobilen og låne en bok. Forrige uke ble modulene som skal utgjøre den første dagsturhytten i Bergen løftet på plass av helikoptre. Som BT tidligere har skrevet, kommer hytten i Arna ovenfor Arnatveitlia, 350 meter over havet og med storslått utsikt over bydelen. – Hytten ligger langs en av hovedstiene til Skåldalsnipa (603 m.o.h), som er mye brukt fra før. Men med dagsturhytten på plass vil nok enda flere bruke denne stien, sier byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal i bymiljøetaten. Åpner før jul Men turgåere må smøre seg med litt tålmodighet før de kan bruke hytten. – Målet er at vi åpner den før jul en gang. Nå venter vi på tømrere som skal bygge innredningen, gulv, vegger og tak. De holder nå på med en tilsvarende hytte i Høyanger, og trenger deretter et par uker på sin jobb. Deretter skal den utstyres, sier Brandsdal. Parallelt vil bymiljøetaten jobbe med stien opp til hytten. Stien begynner ved Oppetveiten på Arnatveit. – Vi skal blant annet bygge to gangbroer med rekkverk i uke 43. Dessuten skal vi klippe stien litt bredere. – Da BT gikk opp til tomten i mars, beskrev vi stien som litt glatt og isete. Hvordan er den nå? – Den er ikke så verst. Først tørr skogbunn, så følger den en rygg. Men det er noen gjørmete partier, og der vil vi vurdere klopper og drenering. Men vi vil nok følge litt med på hvordan det utvikler seg til våren først. Alle kommuner har Dagsturhyttene er et fylkeskommunalt prosjekt som begynte i Sogn og Fjordane. Nå har snart alle kommuner i Vestland fylke sin egen dagsturhytte. Det skal være et lavterskeltilbud til turgåere, og skal ligge sånn at de er lett å komme til. De er utstyrt med ovn, solcellepanel som gir lys og lademuligheter og et lite bibliotek der barn og voksne kan bla i bøker. – I Arna blir det et nynorskbibliotek. Det blir et flott turmål for familier. Man går opp fra Oppetveiten på 30–40 minutter. Hytten er ikke ment for overnatting, men er et fint sted å spise matpakken, både utendørs og innendørs, sier Brandsdal. Dagsturhyttene har nemlig også lune benkeplasser ute. – Er det planlagt flere slike hytter i Bergen? – Pr. i dag har vi bare bestilling på denne ene. Det er politikerne som avgjør om vi skal få flere. – Ta bussen Det var bystyret som vedtok at Bergens første dagsturhytte skulle ligge i Arna. Så måtte bymiljøetaten finne en velegnet tomt. Den burde være i kommunal eie, og ikke ligge altfor langt vekk eller høyt opp fra bebyggelsen. Andre kriterier var god utsikt og at det trengtes lite inngrep i terrenget for å få den plassert. En utfordring er parkeringsmulighetene. – Vi oppfordrer flest mulig til å ta kollektivtransport. 90-bussen går ofte, og vi vil skilte til stien fra busstoppet. Ellers vil det være mulig å parkere på Ådnamarka skule i helgene og på kveldstid, sier Brandsdal.

2oppdatere

CMI får kritikk for sin uavhengighet. – CMI lar ikke seg påvirke av ytre press, sier direktør Espen Villanger. Sammen med to andre institutter ble Christian Michelsens Institutt (CMI) valgt av FNs generalsekretær til å evaluere FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Oppdraget de har fått, innebærer å undersøke retningslinjene og tiltakene som UNRWA har implementert for å sikre sin nøytralitet. Dette oppdraget kommer i kjølvannet av mistanker om at 12 UNRWA-ansatte var involvert i Hamas’ angrep på Israel 7. oktober i fjor. De to andre instituttene er det svenske instituttet Raoul Wallenberg og The Danish Institute for Human Rights. Espen Villanger, direktør ved CMI, mener at dette er en enorm anerkjennelse av CMI. – Men det er også et enormt press. Vi ble kontaktet av medier fra hele verden som ønsker kommentarer, sier Villanger. Arbeidet vil starte med en gjennomgang av organisasjonens formelle rammeverk, etterfulgt av innsamling av data for å vurdere om UNRWA faktisk har fulgt disse retningslinjene i praksis. Rapporten vil bli utarbeidet av to forskere fra CMI. Direktøren opplyser til BT at forskernes navn vil holdes anonyme. – Det er korte tidsfrister og en krevende analyse, så vi prøver å fjerne alle distraksjoner for de involverte forskere. Vi ønsker ikke at våre forskere skal bruke tiden sin på kommentarfelt i sosiale medier, uttaler Villanger. – Vi har vært tydelige på at navnene vil bli offentliggjort senere, men de to andre instituttene ønsker ikke dette på grunn av det tøffere klimaet, særlig i Danmark. Vi har avtalt å diskutere dette etter publiseringen av rapporten. Villanger bemerker at CMI ofte blir spurt om sin uavhengighet i intervjuer, nylig også av The Wall Street Journal, som refererte til CMIs forskning. I en lederartikkel kalles instituttet «ikke så uavhengig» av den amerikanske avisen, som viser til en rapport fra CMI, publisert i september 2022. Den omtaler kritikk og skepsis til UNRWA som «ubegrunnete påstander om at organisasjonen oppfordrer til vold». Villanger understreker at CMI har ingen styring over forskningen eller evalueringen som deres forskere gjør. – Vi har ingen redaksjonell kontroll, og det er ingen form for innflytelse på det. Tvert imot sørger vi for akademisk frihet, sier han og legger til: – CMI er selvfølgelig et helt uavhengig forskningsinstitutt som ikke lar seg påvirke av ytre press, verken i den ene eller andre retningen. Artikkelen kritiserer videre den tidligere franske utenriksministeren, Catherine Colonna, som er utpekt til å lede den uavhengige etterforskningen av UNRWA. Colonna er blitt anklaget for å rose arbeidet til UNRWA og dets leder, Philippe Lazzarini. UNRWA ble etablert i 1949 for å ivareta titusener av palestinere som ble tvunget til å flykte fra sine hjem i områder som i dag utgjør deler av Israel. FN-byrået opererer på den okkuperte Vestbredden, i Øst-Jerusalem og Gaza, samt i Jordan, Libanon og Syria – nabolandene der de palestinske flyktningene søkte tilflukt etter 1948-krigen. Organisasjonen har 30.000 ansatte, hvorav 12.000 av dem er i Gaza. UNRWA bistår palestinere med utdanning, helsetjenester og sosial støtte, samt yter humanitær hjelp. I Gaza utgjør UNRWA den primære kilden til bistand. Villanger har informert om at resultatene fra rapporten er ventet i april, men det er allerede forespurt et foreløpig innblikk mens arbeidet pågår. Før de endelige resultatene er klare, har 16 land allerede valgt å stanse sin støtte. Avgjørelsene har vekket sterke reaksjoner og bekymring, og mange, blant andre Hussein al-Sheikh i den palestinske selvstyremyndigheten og EUs utenrikssjef Josep Borrell, kritiserer dem som en form for kollektiv avstraffelse som rammer millioner av palestinere. UNRWA er avhengig av støtte og mottar omtrent 1,17 milliarder dollar hvert år. Philippe Lazzarini, lederen for UNRWA, har uttrykt bekymring for at organisasjonen må avslutte sine operasjoner innen utgangen av februar i hele regionen, inkludert Gaza, hvis bidragene uteblir. Land som USA, Tyskland, Sverige, Japan, og Frankrike er blant dem som har stanset sin støtte. Imidlertid har Norge uttrykt en klar posisjon om å fortsette sin støtte til UNRWA. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker viktigheten av å skille mellom handlingene til enkeltpersoner og de grunnleggende verdiene og arbeidet som UNRWA representerer.

2oppdatere

Følg landskampen direkte her.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Aksjelista til Sindre Finnes handlar ikkje om han, men om tilliten til Erna Solberg. Fredag er dagen smartingar i kommunikasjonsbransjen gjerne vel for å vise fram dårlege nyheiter. Logikken er at det blir gløymd etter helga. Ein episode av TV-serien «West Wing» i år 2000 handla om fenomenet. «Take out the trash-day», omtala dei fenomenet som. Det er då ein kastar ut bosset, slik at ingen rotar rundt i det. Og førre fredag var den ultimate boss-fredagen. Det var siste dag i austlendinganes haustferie, og kom i kjølvatnet av Jon Fosses nobelpris i litteratur. Tidlegare på dagen presenterte regjeringa neste års statsbudsjett, og nobelkomitéen offentleggjorde Nobels fredspris. I Bergen vart Høgre einige med ei rekkje andre parti om ein samarbeidsavtale. Like før dei fleste tok helg, sende Sindre Finnes og hans advokatlag ut det andre forsøket på å presentere oversikta over Finnes’ omfattande aksjehandelen medan kona Erna Solberg var statsminister. Men lista var fullstendig uleseleg for maskiner. Og då er det vanskeleg å gjere skikkelege analyser på lista. Lista er 224 siders dokument fylt opp av dårleg oppløyselege skjermbilete av tabellar frå eit rekneark. Alle handlane var sortert etter selskap, slik at det var umogeleg å sjå andre handlar i samanheng. Det var heller ikkje mogeleg å søkje i dokumentet, og det var vanskeleg å maskinlese det for å kunne gjere eigne undersøkingar. Dei kunne sendt reknearket, men dei valde reinspikka obstruksjon. Forklaringa held ikkje mål: Dokumentet var ikkje laga for media, og advokatane til Finnes meiner det ville vore eit brot mot hans personvern om aksjelista var leseleg. Men det er berre i Høgres verd at aksjekursar er personinformasjon. Utan pressas arbeid, ville ikkje kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget hatt nokre habilitetssaker å undersøkje. Dette handlar ikkje om hans personlege økonomi, men i kva grad hans handlar og handlingar har påverka statsministerembetet i Noreg. Den første aksjelista til Sindre Finnes mangla tidspunkt for handlar og kva kurs aksjane vart omsett for. Det hadde Høgres kommunikasjonsavdeling bidratt til å fjerne, sjølv om det er viktig informasjon for å vite omfanget av handelen. Denne gongen er det ikkje Høgre, men Elden-advokatane som har prøvd å filtrere kva offentlegheita skal få vite om Finnes’ handlar. Dei held framleis tidspunkta tilbake, men la inn kursane i dokumentet. Dersom målet var at pressa ikkje skulle gjere jobben sin, fordi dei dumpa eit vanskeleg dokument på ein fredag, fortel det svært mykje om kor lite både Finnes og advokatlaget hans forstår. Søndag publiserte nemleg VG og E24 ei søkbar liste. Dei hadde gått saman for å gjere lista leseleg, og gå gjennom den, linje for linje, for å sjå etter feil. Det einaste Elden-advokatane oppnådde, var å irritere dei som jobbar med saka. Den leselege lista viser kor omfattande handelen til Finnes har vore i enkeltselskap som Norsk Hydro, kor han har handla for 18 millionar kroner. Det er framleis ikkje avklart kor omfattande Solbergs inhabilitet var som statsminister, og kanskje blir det aldri avklart. I sitt svar til kontroll- og konstitusjonskomitéen, trekk Solberg fram Norsk Hydro, arbeidet med oljeskattepakken i 2020 og finansskatten i 2017 som aktuelle saker. Så skriv ho at det er ei «nesten uoverkommelig oppgave å vurdere hver enkelt beslutning med sikte på habilitet». Det blir ikkje akkurat lettare når Finnes og hans advokatar prøver å hindre pressa å undersøke transaksjonane. Aksjesaka handlar om Erna Solberg, ikkje Sindre Finnes. Men er det éin ting saka har vist, så er det korleis Finnes’ handlar og handlingar påverkar tilliten til Erna Solberg.

2oppdatere

Send inn dine spørsmål og reaksjoner.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det er på tide å snakke ærleg om sex. Om du tek Bybanen til jobb, har du kanskje lagt merke til at noko har skjedd den siste veka: Plutseleg har vognene fått regnbogeflagg. Éin ting er at Bybanen har kome ut av skåpet og blitt homo. Gratulerer. Men var det verkeleg naudsynt av Skyss å ta stilling for at det skal vere lov å kjøpe sex i Bergen? Noko av det same har skjedd på Møhlenprisbanen. Eit skilt har kome opp. «Idrettsglede for alle» står det saman med Djerv-logoen. Greitt nok. Bak slagordet er det derimot streka opp regnbogefargar. Det er ganske spesielt at idrettslaget kastar seg inn i debatten om at mindreårige transpersonar skal ha rett til medisinske inngrep – eller «kjønnslemlesting», som Verdialliansen kallar det. Til og med Noregs bondelag har endra logoen på Facebook til eit symbol i regnbogefargar. Det kan umogeleg tolkast annleis enn at det største faglaget i landbruket no meiner surrogati må vere greitt i Noreg. Snakk om nek! Omtrent så teit er debatten om regnbogeflagg og regnbogedagar i Noreg for tida. Regnbogeflagget tyder visst ikkje berre mangfald og glede, men blir teken til inntekt for alle mogelege spissa standpunkt. Eg meiner det skal vere opp til kristne sjølv, og ikkje meg som ateist, å få definere kva krossen deira skal symbolisere. Kvifor skal andre enn skeive få ha fasit på kva regnbogen skal tyde? I Oslo har rettssaka etter pride-terroren 25. juni 2022 gått føre seg denne våren. I Bergen blei eit familiearrangement avlyst på grunn av trugslar i fjor. Likevel er det liksom eit seksfarga flagg som er det farlege og skumle i denne debatten. For meg viser det at vi treng ein sunnare og ærlegare debatt om kjønn, seksualitet og samliv her til lands. Og den må inkludere den store majoriteten av streite. Då Ap-politikar Anette Trettebergstuen deltok i «Debatten» på NRK i vår, velta det inn med folk som var rasande på henne. På Instagram delte ho skjermdumpar frå folk som meinte barn må skjermast frå alt som har med seksualitet å gjere. Eg har opplevd det same sjølv mange gongar. Hallo! Har du møtt ein 13-åring nokon gong? Dei er kåte som faen! Sjølvsagt har barn både kjønn og seksualitet. Alternativet til å lære om det i trygge rammer, er skam, fordomar og at dei finn opplæringa si på Pornhub. Regnbogeparaden i Bergen får jamleg kritikk for å vere seksualisert. Eg tenkjer det seier noko om dei som insisterer på at ein pupp må ha noko med sex å gjere, men greitt nok. Det gjer jo i så fall amming til ei temmeleg pervo greie. Vel, vi kan jo spole tilbake og lese kva dei sjølve sa til BT: «Det er veldig mange skeive som er med i SM Bergen, men de fleste er vel egentlig det du vil kalle for streit. Til sammen er det et veldig godt mangfold – ikke-binære, transpersoner, homoseksuelle, heteroseksuelle, bifile, you name it», sa hen som brukte kunstnarnamnet Pupsplit til BT. Dei fleste er vel eigentleg det du vil kalle for streite, ja. Den er grei. SM Bergen er like velkomne som alle andre i paraden, men det er eit litt fascinerande paradoks at dei blir brukt som prov på kor seksualiserte dei skeive er. Det er slike ting som gjer at eg trur vi treng eit straight pride i Noreg. Der heteroseksuelle kan diskutere legning, kjønn, sex og alt som høyrer til, og der skam og frykt er lagt igjen heime. I dag er det nesten berre dei skeives arenaer som er opne for slike samtalar. Hei, heteroar: De treng å snakke saman! Det finst elleve ledige månader å arrangere i. Juni er vår, men de kan velje fritt mellom dei andre. Og til deg, kjære bybane, som tør å køyre med regnbogeflagg i juni: Velkomen ut av skåpet. Eg har prøvd båe delar sjølv – det er betre å vere open. Tut for kjærleiken!

2oppdatere

– Hadde det ikke vært for at så mange stilte opp, hadde vi ikke klart dette, sier Lene Nilsen. Protestene var heftige da politikerne i Bjørnafjorden ville legge ned legevakten i Eikelandsosen. En ny ordning med nordsjøturnus hadde gitt fusingene en stabil legetjeneste. Men nordsjøturnusen ble dyrere enn forventet. Estimatet var tre millioner årlig. Det første året kostet syv millioner. Ordfører Terje Søviknes (Frp) var innstilt på å stenge i Eikelandsosen fra 1. juli 2024. Samtidig forsikret han om at fusingene skulle få et forsvarlig legetilbud. – Vi er nødt til å se på om det finnes en billigere måte å sikre fusingene legetjenester, sa han til BT i desember. – Uforsvarlig Fire dager før politikerne skulle behandle kommunebudsjettet, var det aksjon i Eikelandsosen. Hundrevis av mennesker stilte opp i protest mot nedleggelsen. «Fusabrølet» kalte de aksjonen. Uten legevakt i Eikelandsosen ville fusingene være avhengige av legevakten på Moberg på andre siden av fjorden. Politikerne vedtok da at det skulle gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) før et endelig vedtak om nedlegging. Nå er ROS-analysen klar. Den konkluderer med at det vil være uforsvarlig å stenge i Eikelandsosen. Må kjøre utrykning selv Arbeidsgruppen foreslår samtidig løsninger som reduserer den årlige utgiften fra syv til fire millioner. Terje Søviknes er fornøyd med konklusjonen. Til Os & Fusaposten sier han: – Så langt jeg kan se, har vi nå fått en sterk faglig utredning på bordet. Forslaget skal behandles politisk. Endelig vedtak skjer i kommunestyret 2. mai. Samtidig varsler kommunedirektøren at det må spares 1,5 millioner på andre helse- eller velferdstjenester for å betale for videre drift i Eikelandsosen. Lettet over løsningen Lene Nilsen er storforbruker av legevakttjenestene i Eikelandsosen. Datteren Lea har en sjelden genfeil som blant annet gir henne hyppige og alvorlige epileptiske anfall. – I det siste har vi hatt tre røde responser på bare halvannen uke, sier hun. Siden vaktlegene kjenner Lea og sykdommen hennes godt, spares de for helikopterturer til Haukeland og innleggelser. Lea får legehjelp hjemme. Lene Nilsen er lettet over løsningen som nå skal vedtas: – Hadde det ikke vært for at så mange mennesker deltok på aksjonen før kommunestyremøtet, hadde vi ikke klart dette, sier hun. Nilsen håper legevaktsaken har vært en lærepenge for politikerne. – Slike forslag skaper stor uro i lokalsamfunnet. Konklusjonen i ROS-analysen viser at det var gjort et dårlig forarbeid. Jeg håper de har lært.

2oppdatere

Men tallet på kjæledyr som forsikres er ikke det eneste som går opp. Det gjør også erstatningsutbetalingene, ifølge Camilla Stenseng som er administrerende direktør i Agria Dyreforsikring. En av tre hundeeiere og en av fire katteeiere har behov for veterinærforsikringen sin én eller flere ganger i løpet av ett år, opplyser hun. – Kan bli et problem – Det kan bli et problem for bransjen i fremtiden dersom veterinærbehandling, og dermed også forsikringspremien, blir så kostbar at folk ikke kan ta seg råd til å behandle og forsikre dyrene sine, uttaler Stenseng i en e-post. Hun viser til at veterinærtjenester har blitt mer omfattende de siste årene. Forsikringsselskapet ser også at kundene deres går oftere til veterinær. – Behandlingstilbudet er større enn noen gang takket være avansert diagnostikk, behandling og oppfølging. Klinikkene kjøper avansert medisinsk utstyr, etterutdanner personale og har lengre åpningstider. Alt dette fører til prisøkninger sammenliknet med tidligere tider da mulighetene for behandling av dyr var mer begrensede, påpeker Camilla Stenseng. Også pressesjef i If, Sigmund Clementz, sier at behandling av dyr helt klart er blitt dyrere de siste årene. – Folk ser på kjæledyr som familiemedlemmer, og er opptatt av å ta seg av dem. Mitt inntrykk er at det er mange som strekker seg veldig langt, selv om kostnadene ved å ha dyr merkes på lommeboken, sier Clementz. Veksten i markedet for forsikring av våre firbente venner har vært formidabel de siste årene. – Bransjetall viser at antall forsikrede kjæledyr nesten har doblet seg på syv år, opplyser kommunikasjonssjef Christer Kjørsvik i Tryg. – Den samme veksten ser vi hos Tryg. I hele Norge er det nå 315.000 kjæledyr som til sammen er forsikret for 1,4 milliarder i året. Det viser tall fra forsikringsselskapene som rapporterer til Finans Norge. I tillegg kommer tall fra Agria og andre selskap som tilbyr slike produkter. – De største utbetalingene går til veterinærutgifter og erstatninger når dyrene dør, opplyser Stine Neverdal, kommunikasjonssjef i Finans Norge Forsikringsdrift. Forbrukerrådet mottar rundt 30 spørsmål om veterinærtjenester pr. år. Halvparten av dem handler om pris. – De som kontakter oss får veiledning om hvordan de kan gå frem for å be om mer dokumentasjon for de tjeneste som er gjennomført, samt hvordan man skal gå frem hvis man fortsatt ønsker å klage, opplyser Nora Wenneberg Gløersen, forbrukerjurist i Forbrukerrådet, i en e-post. Selv om dyrlegene skal ha priser på standardbehandlinger tilgjengelig, kan det oppstå komplikasjoner eller andre forhold som gjør det krevende å oppgi eksakt pris for denne typen tjenester. Gløersen mener at det ikke er lett for forbrukerne å vurdere om man betaler for mye for en veterinærtjeneste, men har følgende råd til dyreeiere:

2oppdatere

Pasienten bytta fastlege i 2020. To år seinare døydde hen. No blir både kommunen og fastlegen si helsehjelp kritisert. «...uforsvarlig...» «...løste opp i de faste rammene som tidligere var satt, uten å følge faglige retningslinjer...» Slik beskriv dåverande fylkeslege Sjur Lehmann helsehjelpa som ein kronisk smertepasient fekk hos fastlegen sin, i ein av Bergens omkringliggjande kommunar. Etter at personen døydde i 2022 klaga dei pårørande både fastlegen og kommunen inn til fylkeslegen. No får begge kritikk etter tilsynssak. I rapporten står det at pasienten byta fastlege i 2020. Hen gjekk då fast på smertelindrande medisinar, og familien vurderte det som at hen var rusmiddelavhengig. Dei meiner det burde vore nøyare vurdert om hen var samtykkekompetent, i forhold til eiga behandling av smerte. I rapporten står det at dei mistenkte at hen hadde kognitiv svikt. Fastlegen har derimot svart fylkeslegen at pasienten var samtykkekompetent, slik fastlegen vurderte det. BT har vore i kontakt med fastlegen, som ikkje ønskjer å uttale seg om saka. Pasienten fekk oppfølging frå heimetenesta, som opplevde samarbeidet med fastlegen som krevjande. «De hadde faste møter hver 3. uke med denne legen, men opplevde ikke at den nye fastlegen forstod utfordringene og problemstillingene hjemmetjenesten opplevde.», skriv kommunen i sitt svar. I tillegg skal legen ha gitt pasienten medisinar, utan å kommunisere dette til heimetenesta. Dei skriv vidare at: «fastlegen raskt løste opp i de strammere rammene som tidligere var satt opp for pasienten.» I rapporten dreg fylkeslegen dette fram som kritikkverdig, og skriv at det verkar som legen ikkje har følgt råd og retningslinjer frå Helsedirektoratet, kva gjeld dei utfordringane pasienten hadde. I tillegg kritiserer dei kommunen for ikkje å ha gripe inn i situasjonen. Dei pårørande meinte kommunen burde gjort meir, ved å vurdere om pasienten burde tvangsinnleggast. I sitt svar til tilsynssaka skreiv kommunen at dei såg dette som legens ansvar, men det stemmer ikkje, påpeikar fylkeslegen. Ifølgje helse- og omsorgstenestelova paragraf 10.1 er det kommunens ansvar å fremme sak om at ein pasient burde tvangsinnleggast, viss dei får bekymringsmelding frå dei pårørande. Helsesjefen i den aktuelle kommunen seier dei ikkje var klar over at lovteksten skulle tolkast slik. – Vi hadde ei anna forståing av det, og skjønte ikkje at dette var ei vurdering vi skulle gjere heilt uavhengig av fastlegen. Helsesjefen presiserer at utfallet, at pasienten døde, ikkje nødvendigvis hadde blitt noko annleis. I rapporten får både fastlegen og kommunen beskjed om å gå gjennom rutinar og praksis. Både for å lære av det som har skjedd, og for å betre eigen praksis slik at det ikkje skjer igjen. Helsesjefen seier dei er i gang med eit arbeid, der dei blant anna vil bestemme kven i kommunen som skal ha ansvar for å gjere slike vurderingar. – Akkurat no ligg det hos kommunelegen, men i andre kommunar er det rustenesta som har ansvaret. Så vi får sjå korleis vi best kan løyse det.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Marthe Bleus debutroman «Dykkerklokken» har interessante grep, men også tydelige begrensninger. Forfatter: Marthe Bleu Sjanger: Roman Forlag: Gyldendal Fotografiet opptrer ofte i litterære sammenhenger som supplement. Dets rolle er redusert til å utfylle litteraturen, som en ettertanke og et vedheng snarere enn dens omdreiningspunkt. I fotokunstner Marthe Bleus debutroman «Dykkerklokken» er litteraturen hengiven til fotografiets spilleregler, til tross for at boken ikke inneholder et eneste bilde. Bleus prosa likner fotografiet i den forstand at det møysommelig forsøker å bygge opp rom, gjenstand for gjenstand, detalj for detalj. Men også der hvor motivet ikke rommer så mye mer enn et tomt rom eller en forblåst skjærgård, forsøker ikke forfatter å fylle ut ved hjelp av fantasien. Hun fikler snarere med lyset for å gi språket små nyanser av personlighet og dybde. «Dykkerklokken» følger også fotografiets mal på et mer overordnet plan. Ikke bare er prosaen bygger opp rundt stillbildet, enten det er av et hus, en person, en hendelse, med et tydelig motiv som utbrettes kortfattet og konkret. Romanen likner fotoalbumet i dobbelt forstand, som om forfatter skuer over en samling bilder samlet i et album, hvor fortellerens blikk veksler mellom korte gløtt på et kjent motiv eller nysgjerrige og spørrende dveling som forsøker å sette bildet i sammenheng med minnet. Rent strukturelt har dette den konsekvensen at romanen består av en lang serie små, hverdagslige fortellinger. Til tider kan dette være en vag og ganske trettende leseropplevelse, som om man ser gjennom familiealbumet til noen man ikke kjenner, i altfor mange, lange og trettende timer. Hvis blikket endelig fester seg ved et motiv, er det sjelden man får se det spille ut. Forteller-jeget i teksten bryter titt og ofte inn, som for å hindre at man ser for lenge på et enkelt bilde, men alltid beveger seg videre: «Tangen samler seg i store klaser nede ved strandkanten, ligger som oppskylte hvalskrotter, men jeg har ikke sett døde hvaler siden jeg var liten, og det er mange år siden nå.» Dette fortellertekniske grepet, disse mange motivene som flyr forbi, er et brudd med litteraturens ordinære spilleregler. Grepet er for så vidt interessant, men har sine tydelige begrensninger i romanform. Bleu synes også bevisst at fotografiet har en virkning og kraft for henne som utgjør en mer direkte og virkningsfull representasjon av virkeligheten enn litteraturen. Jeg har sansen for observasjoner som denne, hvor hun har fotografert sin far: «Noen uker senere fikk jeg fremkalt bildene fra turen. På bildene var alderdommen så synlig at jeg måtte slutte med å ta bilder av han. Jeg orket det ikke.» Setninger som dette tilfører et refleksivt og poetisk nivå, over den til dels tørre prosaen. Hadde dette vært mer gjennomført, så hadde det beriket det fotografinære fortellergrepet vesentlig og gjort det mer potent som litteratur. Å reflektere over romanens form i romanteksten, er ikke et så skummelt og fremmedgjørende grep som man kanskje skulle tro. I dette tilfellet tror jeg det hadde gjort prosaen mer levende og personlig. Det er derfor slående hvor mye mer kraftfull prosaen er i de små ekfrasene som finnes gjennom boken, hvor forfatteren beskriver motivet til enkelfotografier. Passasjen «Fotografi 26» er en mer formfullendt roman enn boken som helhet, til tross for at den bare rommer to setninger: «Noen løper forbi og fanges som en skurrende bevegelse, under gate 12 står han med den sorte skinnkofferten og en arvet dress. Hun venter på han ved inngangen.» Som i Bleus fotokunst inneholder dette stillbildet et enkelt motiv, men med sterke og poengterte kontraster. Her rommer språket hennes en helt annen narrativ og emosjonell kraft enn ellers i boken. Avslutningsdelen er interessant i så måte, hvor det litterære, forskjønnede minnet settes direkte opp mot morens vage og unnvikende erindringer, i konkret og dialogisk forstand. Resultatet er at romanen får flere etterlengtede, refleksive lag, hvor ikke bare forholdet mellom tekst og minne, virkelighet og romankunst, får utfolde seg i større grad, men også bokens nære forhold til fotografiets form får et ekstra lag med betydning. Her får «Dykkerklokken» større dybde og omfang i sitt litterære spenn, enn det som er tilfellet i bokens tidligere deler.

2oppdatere

– Saksbehandlingen er lovstridig, arrogant og til å bli syk av. Det sier Øyvind Tenold. Juristen ledet den lokale avdelingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Han var en av Bergens mest betrodde menn og sikkerhetsklarert på øverste nivå. Forholdet til PST-ledelsen i Oslo ble etter hvert anstrengt. I 2018 varslet han om kritikkverdige forhold. Siden har han ikke arbeidet for PST. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har igjen fått kritikk av EOS-utvalget. Det er ikke første gang Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene refser behandlingen Tenold har fått. 29. april 2022 tilbakekalte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hans sikkerhetsklarering. I juli i fjor klaget han på dette, men det dro ut før han fikk svar. – Skremmende I høst klaget han NSM inn til EOS-utvalget. Tenold viste til at hans innsynskrav og klager på avslag lå ubehandlet i opptil tolv måneder. Ifølge forvaltningsloven skal henvendelser besvares «uten ugrunnet opphold». Videre hadde NSM klagen hans liggende i fire måneder før den ble sendt til Justisdepartementet. – Det er skremmende at sikkerhetsmyndigheten i Norge kan behandle enkeltmennesker slik. Heldigvis holder jeg ut. Jeg er i arbeid, takket være støtten fra familie og andre, sier han. – NSMs saksbehandling er lovstridig og arrogant. Det å vente så lenge, uten å få svar, er til å bli syk av, legger han til. – Vanskeligere arbeid EOS-utvalget stilte spørsmål om saksbehandlingstid i NSM og når de mottok Tenolds innsynskrav. Dette svarte ikke NSM på. De mente interne prioriteringer og ressurssituasjonen i NSM var sikkerhetsgradert informasjon. EOS-utvalget mener dette er kritikkverdig og gjorde deres kontrollarbeid vanskeligere. Tenold fikk heller ikke vite navn på saksbehandlere i NSM. Også dette var gradert informasjon, noe EOS-utvalget stiller spørsmål ved. I februar i år kritiserte EOS-utvalget NSM på flere punkt: Det er ikke første gang EOS-utvalget retter kritikk mot myndighetenes behandling av ham. I januar 2023 fikk justisdepartementet kritikk. Også de hadde brukt for lang tid på å behandle et innsynskrav. Dessuten dro det for lenge ut å oppnevne advokat for Tenold. Han var nektet innsyn i dokumenter. Advokaten skulle gi ham råd om han skulle klage eller ikke på NSMs vedtak om å tilbakekalle sikkerhetsklareringen. «At prosessen trekker ut i tid får store konsekvenser for sakens fremdrift. Utvalget forstår at det er en belastning for deg». Det skrev EOS-utvalget til Tenold i januar 2023. I fjor sommer fikk departementet på ny kritikk for uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. Da fikk også NSM kritikk for det samme. Også de brukte for lang tid da de skulle oppnevne advokat for ham. BT har kontaktet departementet to ganger om saken, uten å få svar. De er forelagt EOS-utvalgets kritikk. Beklager lang saksbehandling Underdirektør Anniken Beyer Fjeld svarer på vegne av NSM i en e-post. Hun skriver at de på generelt grunnlag forstår at lang saksbehandlingstid i saker om sikkerhetsklarering og innsyn kan oppleves belastende. «NSM har beklageligvis hatt lang saksbehandlingstid over noe tid». Fjeld skriver at EOS-utvalget har full innsynsrett og det er blitt gitt i denne saken. De tar kritikk og tilbakemeldinger fra utvalget til etterretning. «Utover dette har vi ingen kommentarer til den konkrete saken», skriver Anniken Beyer Fjeld.

2oppdatere

Færre underjordiske stopp og mindre risikabel tunnel skal sikre bybanetraseen gjennom sentrum. Ifølge fylkesordfører Jon Askeland (Sp) har det vært dialog på politisk toppnivå om det nye bybaneforslaget gjennom sommeren samtidig som administrasjonen har jobbet med løsninger. – Få personer har vært involvert. Det har ikke vært fattet et vedtak ennå. Men det ligger til fylkesordfører å lete etter løsninger, sa Askeland som en forklaring på arbeidet hans i kulissene. På en pressekonferanse fredag presenterte han det som toppene i fylkeskommunen og Bergen kommune vil jobbe med fremover: Fylkesdirektør Rune Haugsdal sier fagfolkene fremdeles står på at Bybanen bør gå over Bryggen. – Men vi får det ikke til. Den situasjonen vi har er at Nasjonal transportplan stiller krav til en tilleggsutredning før det kommer finansiering. Vi vet heller ikke om den utredningen som kommer ville avklart denne saken. Haugsdal påpeker at han har jobbet med saken i 20 år. – Nå må vi komme oss videre. At fagfolkene tidligere har sagt at tunnelen vil ha en «uakseptabel risiko» står han fast ved. Men ved å droppe en underjordisk stasjon i området rundt Øvregaten og kun bygge en tunnel i dette området blir risikoen for grunnvannsproblemer og kulturlag mye mindre, mener fylkesdirektøren. På pressekonferansen spurte BT hvorfor et slikt «realistisk» forslag ikke ble lagt frem da tunneltraseen ble diskutert for tre år siden. Haugsdal svarte at fylkeskommunen har oppfattet det slik at Bergen kommune ikke har ønsket en omkamp om dagløsningen. Nå mener han den politiske situasjonen som endret. – Det må vi forholde oss til og respektere og gjør at vi må strekke oss for å finne et kompromiss om vi skal komme oss videre. – Men det var også et stort flertall for tunnel i forrige periode. Hvorfor la man ikke frem en løsning som tilfredsstilte flertallet den gangen? – Fordi vår foretrukne løsning hele tiden har vært en dagløsning. Det har vi ønsket å arbeide for å oppnå, svarer han. Haugsdal gjentar at de må forholde seg til dagens politiske situasjon. – Kompromisset er oppstått for å komme oss videre for at vi ikke skal holde på med disse diskusjonene år inn og år ut. Det partene ikke er enige om, er hva som skal skje med dagens reguleringsplan for Bybanen over Bryggen. Denne er allerede vedtatt. Ifølge fylkesvaraordfører Stian Davies (Ap) støtter ikke fylket at denne oppheves. Det er imidlertid et krav fra byrådets side. – For Frp har det vært avgjørende at vi setter i gang med å oppheve bybanetraseen som er regulert over Bryggen, sa Frps Marte Monstad på pressekonferansen. Askeland fikk spørsmål om å avklare dette etterpå: – Alt dette må vi jobbe med i tiden som kommer for å få en samlet løsning. Men det er Bergen som har reguleringsansvaret. På gaten i Bergen sentrum sier flere at de er lettet over at Bybanen med denne planen ikke skal gå over Bryggen. Likevel – den største lettelsen er at det faktisk skjer noe. – Jeg er egentlig likegyldig til hvor Bybanen ender opp med å gå. Men jeg elsker å se forandring i byen min, sier pensjonist Robert Moen. En som ble begeistret over den nye tunnelløsningen, var Stein Rune Lindholm. – Det høres jo fantastisk ut. Bryggen er verdensarv. Bybanen har ingenting der å gjøre, sier han. På blomsterbutikken Toneblomst, noen meter fra bybanestoppet i Byparken, diskuterer kollegene Kristin Malt og Hanne Hiorth Norheim den til nå siste planen om Bybanen. Malt bor i Åsane og kjører daglig til Bergen sentrum. Hun er glad for at noe skjer. – Det er veldig fint. Jeg synes det er slitsomt å stå fast i kø. I Fløyfjelltunnelen er det stadig problemer, sier Kristin Malt. – Men den står nok ikke ferdig før om ti år, tipper jeg. Norheim er spesielt glad for at den nye traseen går i tunnel. Hun synes ikke Bybanen er noe fin å se på, og vil ikke ha den over Bryggen. – Men mest av alt tenker jeg på påkjørsler og ulykker, sier hun. Byrådet vil nå droppe planene om å utrede en ny bybanetunnel som de har jobbet med siden de vant valget i fjor høst. Nå vil de heller gå rett på arbeidet med å få regulert denne traseen som nå er valgt ut. Thor Haakon Bakke (MDG) mener det er «svært kritikkverdig» om fylkesordføreren aksepterer at dagens plan, som kan bygges i morgen, oppheves. – At Frp får gjennomslag for å oppheve vedtatt plan kan bli det siste dødsstøtet for bybanen, det er en uakseptabel risiko. Rune Bakervik (Ap) sier at det må være åpenbart at en ikke kan vrake den eksisterende løsningen før alternativet er klart. – De sier jo at det er mye som må utredes. Jeg synes det er trist for byen at vi ikke får den beste kollektivfaglige løsningen, når denne allerede er på plass, men nå skal vi ha en god og åpen politisk prosess i Arbeiderpartiet. Vi har mange spørsmål som må avklares, men for oss er det viktigste at bybanen til Åsane blir bygget, sier Bakervik. Mikkel Grüner (SV) sier at han sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Han har ingen tro på at kompromissforslaget noen gang blir realisert. – Tidsperspektivet er i det blå og finansieringen er i det blå. Det er partier som er imot bybanen som har fått til dette, sier han. Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) er kritisk, og sier at hun er overrasket over regjeringspartiene her. – Det er en åpenbar fare for at dette blir en ny utsettelse og omkamp, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Vi ønsket å gi ungdommene i bydelen vår noen kjekke aktiviteter som også er trygge og rusfrie, sier arrangør. – Yes sir, we do have a good time! kommer det fra scenen. Så ber mannen på scenen de flere hundre ungdommene om å trekke nærmere scenen. Festivalshowet er i gang. 1062 deltok forteller arrangøren. Noen av 14-, 15- og 16-åringene ventet i over én time utenfor Fana stadion før de slapp inn på plenen på Fana stadion, ifølge arrangøren. Inne på området lukter det nyklippet gress, parfyme og hårprodukter. Stemningen er så god den bare kan bli en siste skoledag før sommerferien på ungdomsskolen. 3500 ungdomsskoleelever fra Fana og Ytrebygda var inviterte til «Sommerslippfestivalen 2024» på Fana stadion fredag kveld. Ifølge arrangøren deltok fire vektere, én politipatrulje og 50 foreldrevakter på festivalen. I tillegg deltok Norsk Folkehjelp og Natteravnene frivillig. Alle bager og sekker ble sjekket, ingen fikk ha med flasker inn på området. Sofia Skiftesvik (14) og Guro Verlo (13) hadde begge sin siste skoledag i 8. klasse fredag. – Jeg synes arrangementet er bra, så er det fint at det er gratis. Da kan alle være med, sier Skiftesvik. Bakgrunnen for festivalen er ikke like hyggelig. BT har skrevet flere saker om økt ungdomskriminalitet i bergensområdet. – Det er av og til drama, det merker vi, men vi ordner opp. Det er gøy å være her i dag, sier Verlo. Utviklingen har tatt av etter nyttår: De første syv månedene av 2023 registrerte politiet i Bergen, Askøy og Øygarden over 50 prosent flere anmeldelser mot mindreårige enn i hele 2022. I april tok syv tenåringsforeldre initiativ til det de selv kalte et «krisemøte» for å sikre en tryggere ungdomstid i bydelene Fana og Ytrebygda. Fredagens festival er en videreutvikling av Foreldreaksjonen, forteller medarrangør og forelder, Marianne Boge. – På en og en halv time gikk det fra å være en liten skoleavslutning, til å være en festival for alle ungdomsskolene i bydelen. Politiet var bevæpnet under arrangementet. – Det er rett og slett generell policy når det er snakk om større folkemengder, og en vurdering opp mot generelle trusselvurderinger, sier operasjonsleder i politiet, Tore Andre Brakstad. Politiet forventet 4000 mennesker, men estimerte at det var rundt 800 som til stede tidlig fredag kveld. – Det har gått greit, ingen større hendelser. En vekter har avdekket og fratatt en person en kniv, sier leder for politiet på festivalen, Jeanett. Hun ønsker ikke å oppgi etternavnet sitt til BT av hensyn til jobben sin. – Vi vet at enkelte ungdommer har drukket alkohol i forkant av arrangementet, de får klippet båndet sitt og må gå ut fra området, sier hun videre. Cathrine Lutro er mediekontakt for festivalen, som er arrangert av FAU ved Hop ungdomsskole. – Det ser ut til at ungdommen koser seg, sier hun. – Dere inviterte 3500 til festivalen i dag – men det er ikke så mange her? – Vi begynte å planlegge arrangementet for bare fire uker siden. Det er 1000 fremmøtte i dag og vi er veldig fornøyde, sier hun. – Vi håper det skal bli en årlig tradisjon. Vi ønsket å gi ungdommene i bydelen vår noen kjekke aktiviteter som også er trygge og rusfrie. Michelle Ullestad, Sander Systad, Fredrik Domaas, Stig van Eijk & the good fellens, Omar Noir, Galexy, og Piddi opptrådte under festivalen.

2oppdatere

Forsvarsekspert er positivt overrasket, men peker på en stor svakhet. – Vi skal være så sterke at vi sikrer freden for det norske folk, og at ingen vil tulle med oss, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da regjeringen varslet et stort løft for det norske forsvaret. – Positivt og overraskende, sier orlogskaptein og stipendiat Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen i Bergen om den nye langtidsplanen. – Vi vil få et forsvar som gjør landet vårt veldig mye tryggere, mener han. Her er syv spørsmål og svar om den nye langtidsplanen. Den nye planen skal gjelde fra 2025. Den kommer et år etter at Forsvarskommisjonen felte en hard dom over tilstanden i det norske forsvaret. «Vår evne til å forebygge, avverge og håndtere krise og krig må styrkes, og det haster», sa kommisjonen da. Nå har regjeringen svart med en langtidsplan frem til 2036. – Dette er et historisk løft for Forsvaret, sa Støre under fremleggelsen av planen. Trusselbildet har endret seg dramatisk etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina. – Vi legger til grunn at vi må forholde oss til en farligere og mer uforutsigbar nabo i mange år fremover, sa Støre. Norges posisjon er grunnleggende maritim, minner Tor Ivar Strømmen om. – Det er på sjøen vi først og fremst kan forebygge krig, og det er til sjøs stormaktene vil krige rundt oss. Derfor er det der vi har størst behov for innsats, sier Strømmen. – Etter at Finland og Sverige ble medlemmer i Nato, er Norges maritime rolle blitt enda større, ettersom vi nå er mottaks- og transittland også for alliert støtte til dem. Den største satsingen kommer i Sjøforsvaret. Fem nye fregatter skal erstatte dagens fire fregatter av Fridtjof Nansen-klassen. Dette er den mest kostbare enkeltsatsingen i langtidsplanen. Det skal også kjøpes en ny ubåt, i tillegg til de fire som alt er bestilt. Videre skal det satses mer på to nye fartøyklasser, en havgående og en mindre, kystnær utgave. For Hærens del blir det to nye brigader, én i Finnmark og en ny Brigade Sør. En brigade teller 3000–5000 soldater. Heimevernet skal også styrkes, og 4600 flere norske ungdommer skal avtjene verneplikt årlig. Personelløkningen vil gi en styrking av Forsvaret med over 20.000 folk. For Haakonsvern betyr langtidsplanen en opptrapping. Det blir store investeringer rundt de nye ubåtene, et prosjekt til fire milliarder kroner. Mot 2026 skal det investeres ytterligere seks milliarder kroner, ikke minst for å kunne håndtere en til ubåt og samtidig vedlikeholde den eksisterende ubåtflåten. Både kraftforsyning, kaianlegg, messe og forlegninger på Haakonsvern styrkes. – Kaiplassen vil være for liten. Her må det bygges ut betydelig, sier Tor Ivar Strømmen. – Og når flåten skal vokse så mye, er det naturlig at Haakonsvern tar en betydelig større del av vedlikeholdet av skipene. Da må det bygges større dokk og mer landstrøm. Strømmen påpeker også at det trengs investeringer i bygg og velferdsanlegg for å kunne håndtere mange tusen nye ansatte og vernepliktige. Sjøkrigsskolen i Wallemsviken på Laksevåg vil bli rustet opp for å kunne utdanne flere sjøoffiserer. Tor Ivar Strømmen mener langtidsplanen er gjennomførbar, men med to tydelige svakheter. – Den alvorligste svakheten er at luftvernsatsingen er altfor spe. Den gir på ingen måte det luftvernet vi trenger, sier han. Strømmen mener Norge har behov for et minimum på tre–fire langtrekkende luftvernbatterier for å dekke de strategisk viktigste delene av Ofoten, Trøndelag, Bergen og Oslo. – Planen inkluderer ett batteri, og det er faktisk nærmest irrelevant at det er mobilt. Det kan aldri dekke mer enn ett område av gangen. Det andre kritiske punktet er behovet for folk, ifølge Strømmen. – Jeg ser ikke noen veldig gode insentiver i planen for å sikre at vi kan beholde personell og rekruttere flere tusen nye. Selv ikke i dag får vi nok folk. Altfor mange slutter. Dette er en faktor som kan velte planene. Før noe skjer, må planen bli vedtatt i Stortinget, der regjeringen håper på et bredt forlik. Det betyr at de fleste partiene blir enige. Høyre, det største opposisjonspartiet, var slo raskt fast at langtidsplanen gir et godt grunnlag for forhandlinger. Høyre og Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært nokså enige om landets forsvars- og sikkerhetspolitikk. Langtidsplanen innebærer at forsvarsbudsjettet skal styrkes med 600 milliarder kroner de neste 12 årene. I 2036 skal Forsvarets budsjett lyde på 166 milliarder kroner i 2024-kroner, dobbelt så mye som i dag. For to år siden, før Russland angrep Ukraina, var det på 71 milliarder kroner. Både finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre sier at Norge har råd. – Vi er i en unik, historisk posisjon nå, som gjør at vi kan planlegge for dette. Og vi mener det kan gjøres innenfor handlingsregelen, sa Støre.

0bevege_og_underholde

Nå skal ikke turistene bare besøke Fløyen, Ulriken og Fisketorget. De skal også på show. – Vittig! Han minner meg om Will Ferrell. You know Will Ferrell?, sier Ron Looney fra Indiana i Midtvesten i USA. – Jada. Men Looney, som i ...? – Ja, som i Looney Tunes, sier Looney og sikter til tegnefilmserien med Snurre Sprett. – Min kone heter faktisk Leilani Looney. That’s funny, fortsetter Ron, finansrådgiver og forkynner i pinsebevegelsen. Selv om skolestart nærmer seg og værgudene har peilet seg inn på høst, snirkler halvtomme Hop on Hop off-bussene seg rundt i sentrum og forvirrede turistfjes siger over Bryggen og inn i smau. Men Bergen er jo først og fremst en kulturby. En grå onsdag har en gruppe turister, inkludert Ron, Leilani og datteren deres Meghan Looney – som er skuespiller i Chicago – innsett det, og går inn på Ole Bull Huset. Det gjør 26 andre turister også. Fra Sveits, Nederland, Sveits, Hawaii, England og Norge. – Jeg har hatt denne ideen i mange år, sier Sølvi Rolland, eier og teatersjef på Ole Bull-Huset. – Å, ja? – Ja, sikkert i 15 år. Jeg så noe liknende i Dublin. Men så har jeg ikke knekt koden helt og la det på is. – I fjor sommer tok jeg en lunsj med Christine Hope og Frode Gjerløw. Vi slo hodene våre sammen, de skrev manus og har regi. Jeg produserer. Showet heter «The snappy witty viking show». Viking-humor, altså. – Vet dere hva turistene vil ha? – Vi har jobbet veldig målrettet, fått innspill fra Visit Bergen og andre aktører i bransjen på alt fra lengde til spillperiode. Det de laget var et såkalt infotainment-show. Et show bygget opp rundt fakta. – Alt er trippelsjekket. Og blir presentert ganske vittig. Totalt 24 forestillinger sommeren 2024 er en slags test før neste år. Promoteringen av showet gjøres blant annet ved hjelp av en vandrende viking i bybildet. Han heter Morten Pedersen Herø og kommer forresten også på scenen. – I år er en prøve og en ren markedsføring inn mot neste år. Dette er noe vi skal fortsette med og ikke stenge ned etter ett forsøk. Men det er ikke noe venstrehåndsarbeid fra vår side, det er en storsatsing på lik linje med andre ting vi gjør – og vi åpner huset i en periode der Kultur-Bergen i stor grad er stengt. – Hvordan har besøket vært så langt? – Helt greit, svarer hun. Når BT er innom er totalt 29 mennesker på plass i salen. Tor Halvor Halvorsen og Kristine Alida Netteland gjør seg klare bak scenen. De spiller de to viking-ekspertene i showet. Sistnevnte spiller «The snappy witty viking show» fra 14.00 hver dag før hun hopper på banen opp til Fløyen, hvor hun spiller i «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen». – Hektisk, sier hun. – Men det er jo dette jeg elsker, så da går det helt fint. – Her spiller dere på dagtid, på engelsk og et kort show. Hvordan er det sammenliknet med andre ting dere gjør? – Det gjør det ikke enklere at det er på engelsk, men det går seg til, sier Halvorsen. Så beveger de to seg ut i salen, de snakker med de fremmøtte turistene langs benkeradene før de starter. – Oh, so you’re an actor too? Really? So interesting, sier Netteland og slår opp øynene når hun snakker med Meghan Looney. Sistnevnte har blant annet spilt teater i Chicago-området i en årrekke og har hatt roller i oppsetninger som «Bonnie & Clyde». De tilreisende får vite hvordan vikingene ble gravlagt, kanskje hvordan de danset og de får servert en sang om hvorfor vikinghjelmene ikke hadde horn. Og hvor upraktisk det hadde vært om de hadde det. Etter showet siger turistene ut, inn på cruisebåter, opp på Fløyen i gråværet, kanskje noen setter tennene i en overpriset bagett eller ser Munch på Kode. Men først tar noen av dem en selfie sammen med en utkledd viking. – Mange av turistene er bare i Bergen i halvannen eller to dager og da er det mye de skal ha med seg. Men jeg tror 40 minutter her inne for å lære litt mer om vikingene er noe de vil prioritere. Jeg har troen, sier Sølvi Rolland. Hun understreker også at nordmenn også kan se viking-showet. Looney-familien fra USA gliser på vei ut. De er på Skandinavia-tur av én helt spesiell grunn. – Jeg oppdaget for noen år siden at jeg er 39 prosent skandinavisk. Mest dansk, egentlig, men da måtte vi nesten se Sverige og Norge også. Så jeg er jo litt viking på et vis, sier Leilani Looney. – 39 prosent, faktisk? – Yeah. And that explains it all, sier Ron og dunker konen i siden. – Ah, Ron. Watch it. Datteren ser ned. – OK, folks. Let’s go, sier hun.